OBSTFELDERS PLASS | LOCATION: KONGSGATA, HETLANDSGATA, STAVANGER | BUILDING TYPE: OPEN SPACE | CLIENT: STAVANGER MUNICIPALITY | COMPLETED: 1999 | PHOTOGRAPHERS: ARNE HENRIKSEN AND JONAS HAARR FRIESTAD
OBSTFELDERS PLASS, STAVANGER
Obstfelders plass er resultatet av en konkurranse, og er utført i samarbeid med billedkunstner Laila Haugan og landskapsarkitekt Bjarne Aasen. En parabelform deler plassen i to brukssoner. I den ytre delen er det naturlige ganglinjer til og fra byen for beboerne i området. Her er det trær og parkeringsplasser for sykler. Den indre delen danner et rolig sted for kontemplasjon med fint utsyn til parken, kirken og vannet. På plassgulvet avtegner Obstfelders hus seg med et finmasket stenbelegg og et podium. På podiet settes det hver vår ut et bronsekar med roser. Om høsten tar bygartneren bronsekaret bort, og stenpodiet forvandles til en liten vannfontene. Hvorfor parabelform og hvorfor et podium med rosekar?
Parabelen er en av geometriens grunnformer, som etter bestemte matematiske regler beskriver en linjeføring og en form som både er moderne og fri. Parabelen har sin klare begynnelse, men er uendelig i utstrekning. Den favner grunnmursrisset til Obstfelders barndomshjem, og bærer i seg en fortelling om oppvekst, lengsler og reiser langt ut i verden. Formen er åpen, den både utsender og mottar. Stenpodiet med rosekaret henspiller på diktet om rosene, og er som en gave som hver vår settes ut av bygartneren. Flere ganger daglig vil en vannsprut dusje rosene et kort øyeblikk. Arkitekten ønsket at samspillet mellom disse ulike elementene skulle gi plassen en undrende stemning som kanskje kan kalles obstfeldersk. Podiet kan gi plass for opplesning av dikt og andre kunstneriske ytringer.
OBSTFELDERS PLASS, STAVANGER
Obstfelder Plass is the result of a competition and was created in cooperation with visual artist Laila Haugan and landscape architect Bjarne Aasen. A parabolic form divides the square into two useful zones. The outer zone has natural pathways to and from the city for local residents and it is graced with trees and fitted with bicycle parking. The inner section creates a quiet spot for solitude and contemplation with a good view of the park, church and lake. On the ground space, Obstfelder’s house is delineated with a stone overlay and a podium. Every spring a bronze container full of roses is placed on the podium. In the fall the city gardeners remove the bronze vessel and the stone podium is transformed into a small fountain. Why the parabolic shape and why the podium with the tub of roses? A parabola is one of the basic forms of geometry, which in keeping with specific mathematical formulas determines the path of a line and a form that is both modern and free. A parabola has a clear beginning but it’s infinite in length. It embraces the plot of the foundation wall of Obstfelder’s childhood home and continues with the story of his growing up, yearnings and travels into far corners of the world. The form is open; it transmits as well as receives. The stone podium with the container refers to his poem about roses. It’s a gift placed there every spring by the city gardeners. Several times a day squirts of water moisten the roses for a few seconds. The architect wanted the interplay among this array of elements to create a sense of marvel, a mood that you might call Obstfelderian. The podium serves a venue for poetry recitals and other artistic expressions.