Jernbanetorget T-banestasjon – Arne henriksen arkitekter

JERNBANETORGET T-BANESTASJON
Jernbanetorget var opprinnelig endestasjon for den nye T-banen i Oslo som åpnet i 1966. Spesielt vestibylenes romslighet synliggjør dette. Det gjenspeiles også i den arkitektoniske og kunstneriske utforming. Stasjonen er utformet i det som i ettertiden er blitt kalt «brutalisme», en arkitektur som eksperimenterte med betongens muligheter som arkitektonisk uttrykk. Betongelementer med mosaikk, frilagt betong, betongfliser med frilagt sten, forskalet betong er viktige elementer i Jernbanetorgets arkitektur. Kronen på verket er den kunstneriske utsmykkingen med Odd Tandbergs betongrelieffer i vestibylen. På grunn av manglende vedlikehold og slitasje hadde stasjonen etter hvert fått en dyster karakter. Arkitektens oppgave var å modernisere stasjonen med nye overflater tilpasset det eksisterende. Det ble også tegnet nye billettekspedisjoner, kiosk og belysningsarmaturer. Veggflatene i stasjonshallen og vestibylene er overdekket med silketrykkede glassplater utformet av billedkunstner Laila Haugan. Gulvet er lagt med slipt ottaskifer, og taket i sølvfargede stålplater. Det er en stor steinskulptur på broen mellom de to vestibylene. Steinskulpturen er en innkledning av en oppstikkende betongdrager som bærer forbindelsesbroen mellom de to vestibylene. På sideveggene kan det stilles ut kunst i glassmontere.

METRO STATION AT OSLO’S JERNBANETORGET
Jernbanetorget was the original downtown hub and terminal station for Oslo’s subway system when it opened in 1966. The spaciousness of the vestibules in particular illustrates this function. Its importance is also reflected in its architectural and artistic formulation. The station is designed in a mode that later would be called «brutalism», an architecture that experimented with the expressive capabilities of concrete. The concrete elements with mosaics, sprayed concrete (frilagt betong), concrete tiles with frilagt sten and moulded concrete are essential elements of Jernbanetorget’s architecture. Its crowning glory was the artistic decoration of the vestibules with Odd Tandberg’s raised work in concrete. In time the station became bleak from poor maintenance and heavy wear. The architect’s task was to modernize the station with new surfaces accommodating the older work. New ticket offices, a kiosk and lighting fixtures were also designed. The surfaces of the walls in the station hall and vestibules are coated with silkscreen printed glass panes created by pictorial artist Laila Haugan. The floor is laid in polished slate from Otta and the ceiling consists of silver coloured steel plates. The stone sculpture is a sheathing of protruding concrete beams that support the connecting bridge between the two vestibules. The side walls are fitted with showcases for works of art.