Løren stasjon – Arne henriksen arkitekter

LØREN STASJON, OSLO
Løren, som tidligere var et industriområde og en militærleir, har i de siste årene vokst frem som en ny, attraktiv boligbydel. Som et ledd utviklingen av T-banenettet ble det besluttet å etablere en ny T-banestasjon sentralt i bydelen. Stasjonen er en del av en ny forbindelse som kobler
Grorudbanen og Ringen sammen mellom Økern og Sinsen. T-banetraseen ligger hele 26 m under gateplan, noe som kan være en utfordring for gode adkomstforhold og publikumsbevegelser i et stasjonsanlegg.
På hjørnet mellom Petter Møllers vei og Gildevangen ligger hovedinngang og vestibyle. Vestibylen består av en lukket, teknisk del i betong, og en publikumsdel i stål og glass. Store ståldragere i taket gjør rommet åpent og søylefritt, og de mange overlysene gir et variert lysspill gjennom dagen. På fasaden utvendig er det montert et kunstverk av Camille Norment. En tromme som er presset inn i betongen og fastholdt av et flerarmet vesen.

Fra vestibylen fører heiser og rulletrapper videre ned til plattformene i toghallen. Tre rulletrapper forbundet med mellomliggende reposer gir varierte romlige opplevelser på vei nedover. Denne kommunikasjonsåren får med seg dagslys et stykke på veien takket være et atrium som går ned til et mellomrepos ca. 15 meter under bakken. Toghallen er en utsprengt fjellhall med midtplattform og en naturlig hvelvet takform.
Arkitektonisk har det vært en målsetting, med form og materialer, å skape en forståelse for hvordan de reisende skal bevege seg fra vestibyle til toghall og vice versa. Rulletrapper og reposer har et tunnelformet tverrsnitt som er konstruert med et stålskjelett og kledd med syrefaste stålplater. I toghallen er det på den nedre del av veggflaten en tilsvarende stålkledning. For å understreke publikumsbevegelsen mot rulletrappen og utgangen er stålplatekledningen trukket over trapperommet, og fortsetter som sprangartede hvelv i rulletrappens stigning. På trappehuset vest i toghallen er det oppført et frescomaleri av Sverre Wyller. For å tilpasse fargen i kunstverket er sprøytebetongtaket i hallen malt i en blå farge. Fra taket er det nedhengt store ventilasjonsrør for røykavsug ved en eventuell nødsituasjon. Opphenget av kanalene er også armer for lys, skilt og andre tekniske installasjoner. Det har vært en viktig del av det arkitektoniske konseptet å spille på lag med det omfattende tekniske anlegget, snarere enn å forsøke skjule det. Dette gir stasjonen et robust og industrielt preg.

LØREN STATION, OSLO
The neighbourhood of Løren, a former industrial area and military camp, has in recent years emerged as a new, attractive residential district. As a further development of the area a new metro station was planned. The station is located 27 meters underground and accessed by stairs, escalators or lifts from the two entrances.
The main vestibule comprises a closed, technical part made in concrete, and a public part made in steel and glass. Large steel girders in the ceiling make the room open and column- free, and the many skylights open up for changing light conditions through the day. Three different escalators with interconnected passages provide for a varied spatial sequence on the way down to the platform. The station hall is a mountain tunnel with a middle platform and a natural vaulted shape.
The extensive technical installations have been a contributing factor to the architectonical concept, exposing it rather than attempting to hide it. This gives the station a robust and a industrial atmosphere; A giant machine in steel and concrete bringing people up and down into the metro system.